Flått

Flått er parasitter i edderkoppfamilien som lever av a suge blod fra pattedyr, fugler eller krypdyr. På verdensbasis kjenner man til 900 ulike flåttarter. Skogflåtten (Ixodes ricinus) er den vanligste i Norge og den som er viktig med tanke på overføring av sykdom til mennesker. Skogflåtten har fire utviklingsstader; egg, larve, nymfe og voksen. Bade larver, nymfer og voksne kan suge blod.

Hvor finnes flåtten?

Skogflåtten er utbredt i hele Europa. I Norge er det spesielt i kystområdene fra Oslofjorden og nordover til Helgelandskysten at vi finner høye tettheter av skogflått. Den finnes også sporadisk i innlandet og lenger nord i Nord-Norge. Skogflåtten trives best på skyggefulle og fuktige steder med mye vegetasjon. Man kan finne flått i skog, på åpne gressletter, hager og parker i urbane områder etc. Flåttsesongen regnes fra april til november, men hvis det er plussgrader ute kan skogflåtten også være aktiv om vinteren.

Er flåtten farlig?

Selve flåtten er ikke farlig, men fordi den lever av å suge blod kan den bære med seg ulike bakterier, virus og parasitter som kan gi sykdom hos mennesker og dyr. De vanligste flåttbårne sykdommene i Norge er borreliose og TBE (skogflåttencefalitt). Forskning viser at selv i områder med mye flått er risikoen for a bli syk etter et flåttbitt lav – omtrent 2 %. Borreliose, som skyldes Borrelia-bakterier, er den vanligste flåttbårne sykdommen. TBE som er mer sjeldent enn borreliose skyldes et virus. Det finnes også andre mikrober i skogflått (Anaplasma,Neoehrlichia, Babesia, Rickettsia, Francisella tularensis (harepest) og Borrelia miyamotoi). De kan gi alvorlig sykdom hos dyr (f.eks. sau og storfe), men sjelden hos friske mennesker. Alvorlig sykdom ses av og til hos immunsvekkede personer.

Hvordan fjerne flått?

Bruk en pinsett/flåttfjerner eller neglene. Ta tak i flåtten helt inne ved huden og dra den rett ut. Det gjør ikke noe dersom litt av flåtten sitter igjen ved bittstedet.

Sykdom

Mange flåttbitt kan gi en liten rød sone rundt bittstedet, på samme måte som insektstikk. Dette er helt ufarlig og betyr ikke at man er smittet. Man trenger ikke gå til lege på grunn av flåttbitt, men oppsøk lege hvis du får et rødlig utslett som vokser utover bittstedet og blir større enn 5 cm i diameter. Utslettet (Erytema migrans) er det vanligste symptomet på borreliose, og oppstår oftest 3-30 dager etter flåttbitt. Erytema migrans er en mild borreliainfeksjon i huden men bør alltid behandles med antibiotika. Det er ikke nødvendig a ta blodprøver. Under 10% av de som får borreliose får en mer kraftig infeksjon. Borreliainfeksjon i nervesystemet (nevroborreliose) er vanligst. Noen kan få borreliainfeksjon i ledd (Borrelia artritt). Symptomene oppstår typisk 1-2 måneder etter smitte. Mange husker ikke flåttbitt eller utslett. Borreliose kan behandles med antibiotika. Det finnes ingen behandling for TBE, men sykdom kan forebygges ved vaksinasjon. Noen får et mildt sykdomsforløp av TBE, mens andre kan bli alvorlig syke.

Forebyggende råd

• Unngå områder med høyt gress og tett vegetasjon hvis mulig.
• Dekk til bar hud (spesielt på beina) hvis du går i områder med mye flått.
• Bruk flått-/myggmiddel
• Gå gjerne med lyse klær (enklere å se flåtten)
• Etter ferdsel i flått-områder bør man sjekke klær, hud og hodebunn nøye.
• Det er viktig a sjekke hele kroppen.
• Husk at skogflåtten er veldig liten og kan være vanskelig a se!
• Fjern flått sa fort som mulig.
• Vaksiner deg mot TBE dersom du er mye ute i naturen i risikoområdene og ofte får flåttbitt.
• TBE-viruset kan smitte minutter etter at flåtten har bitt seg fast. Dette i motsetning til Borrelia-bakterien hvor det er liten risiko for smitte de første 24 timene.